Ting går fremover. Jeg føler meg bedre og selvtilliten min er på vei tilbake der den var. Følelsene mine begynner å roe seg og humørsvingningene begynner å gi seg. Det eneste som gjelder er å se fremover.
Øya på målet på flere måter. Følelsemessing, idretten og skolen.
Oppe til venstre: avfarging, striping.
Oppe til høyre: mørk bob -> passet ikke til min hodebunn.
Nede til venstre: forvokst bob med falmet farge.
Nede til høyre: dagens nyeste. Mørkt oppe og blonde tupper.
Dårlig bilde av dagens frisyre. Nå som vi går mot varmere tider med mye sol, liker jeg best lyst hår. Satt tre timer hos frisøren og noen av tuppene mine smuldret opp… Jeg måtte love frisøren at jeg ikke skulle bli mørk igjen på noen måneder. Liker veldig godt fargen under de ytterste stripene, så når det blir litt mer blandet er det helt konge!
Nå: sove med beina høyt! Årets vakreste eventyr i morgen :-) Les mer her.
Det er så mye usikkerhet om dette med vektnedgang og hva som er sunt. Jeg tenkte å dele min lille guide til en sunnere og sterkere kropp. Den har fungert for meg, noe som vil si at det er et utgangspunkt for andre. Alle er forskjellige og alle må tilpasse etter sine egne behov.
Jeg sperrer smerten inne og knytter joggeskoene hardere enn jeg pleier. Musikken dundrer altfor høyt i ørene mine og jeg starter klokka. Beina flyr bortover og jeg tenker at jeg fortjener resultater. Jeg motiverer meg med OL 2016 og lar pulsen løpe løpsk. Smerten fra ankelen forsvinner samtidig som jeg lar smilet ta over det alvorlige og konsentrerte uttrykket.
Det gjør vondt, men jeg vil være sterk. Jeg er sterk.
Du vet de dagene hvor du i utgangspunktet skal være overlykkelig, men ikke klarer det? I går var en slik dag. I dag er en slik dag og jeg vet at i morgen blir en slik dag.
Jeg sesongåpnet i går og det gikk bedre enn hva jeg turte å håpe på. Alle rundt meg var fornøyde med meg og jeg smilte med. Ikke ville jeg vise hva jeg følte og ikke ville jeg være falsk.
Alt føltes bare tomt og alt jeg tenkte på var hvor mye bedre alt ville vært om du var med. Hvis bare du var her og hvis du støttet meg.
Endelig kommer et av dagens høydepunkt. Jeg plugger til øreproppene, åpner spotify og taster irritert inn passordet. Med musikken vår min smellende i ørene setter jeg den ene foten foran den andre. Jeg lar beina løpe. Runda blir lengre enn vanlig og musikken er så høy at jeg ikke klarer å tenke.
Jeg vil ikke tenke. Det gjør altfor vondt. Jeg skjønner det ikke og jeg skjønner ikke hvem du har blitt. Det som gjør mest vondt er at jeg ikke satte mer pris på det mens det enda var. At jeg ikke ga deg den klemmen du ville ha, at jeg ikke hørte mer på hva du sa og hva du ønsket.
Om jeg forstår hva du mener? Ja, jeg gjør det, men jeg vil ikke.
I påska var jeg på treningsleir i Portugal. Det var 11 dager med knallhard, gøy og spennende trening. Treninga var variert og kroppen responderte bra. Da jeg kom hjem fortsatte jeg det gode arbeidet og motivasjonen har aldri vært større. Jeg får resultatene jeg vil ha, i form av fysisk form og kroppen jeg har fått er en stor bonus som motiverer litt ekstra.
2 kg lettere og mye sterkere trener jeg fra fem til elleve økter i uka og jeg elsker det. Det gjør meg lykkelig og det er hva som holder meg oppe i disse dagene. Treninga jeg gjør nå er mer variert enn jeg kan huske å noen gang har gjort, noe som merkes godt på formen.
Aldri før har jeg følt meg så motivert for å løpe stafetter, 800 metere og langhekk. Ambisjonene mine er gått i taket, noe jeg merker på innsatsen jeg gir på treningene. Hver trening tenker jeg at jeg skal klare OL, en gang. Allerede nå starter det.
Hei.
Nå er det lenge siden jeg har blogget. Tiden har ikke strukket til og lysten har ikke meldt seg før nå. Ikke lysten for å skrive slik jeg gjorde før, men lysten for å dele tips og triks om trening og kosthold. Jeg har et behov for å dele mine erfaringer og en liten del fra mitt liv.
Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg syntes dette er gøy noen dager og blogge masse. Hverdagen kommer tilbake og det skjer mye, hele tiden, samtidig som jeg går gjennom litt på det personlige planet akkurat nå. Med tiden kommer det nok noen innlegg om følelser og hverdagen, men det er ikke hva som skal prege denne bloggen fremover.
- Over og ut.
I 10. klasse slet jeg mye med uren hud og var avhengig av et lett mineralpudder som dekket og ikke kostet flesk. Ble tipset av ei venninne om merket Artdeco som blir solgt på parfymerier. Sminken er av mineraler og kommer fra samme plassen som i.d minerals.
Jeg har prøvd fire produkter fra merket og bruker fast tre av produktene og har planer om å fortsette å prøve. Tenke å dele mine erfaringer med dere.
Kompaktpudder og kost.
Jeg bruker primer og et tynt lag med flytende foundation under. Har som regel bare et tynt lag i hele ansiktet og litt mer de plassene jeg ønsker å dekke ekstra godt. Pudderet ligger lett på huden og jeg trenger ikke ha det med meg overalt for å påføre flere ganger i løpet av dagen. Hvis jeg skal videre etter skolen føler jeg fort huden blir veldig blank, og med et tynt lag pudder over føler jeg meg fort litt bedre og friskere i huden.
Rouge
Kjøpte denne for tre-fire uker siden og jeg er ganske fornøyd. Fargen er utrolig frisk og fin og ligger lett på huden. Det eneste minuset jeg har å påpeke er at den sklir av litt fort og at jeg gjerne må påføre litt hele tiden om jeg skal beholde gløden. Jeg elsker fargen, så jeg syntes den er verdt det.
Åhh! Jeg er så lykkelig om dagen. Alt går min vei. Jeg har en super skoleoppgave, treningen går bedre og bedre, ting er strålende hjemme og jeg har verdens flotteste kjæreste. Følelsen av å hjelpe andre gjør humøret mitt enda bedre og i dag har jeg bakt fire forskjellige ting.
Tonje og meg har planlagt alt vi skal gjøre fremover, turer til varmere strøk, fornøyelsesparker og vannsklier. Om noen få måneder kan jeg kjøre rundt i bilen til mamma og jeg står friere om ettermiddagen og i helgene.
Livet er strålende!
